HVA, HVORFOR OG HVORDAN

KULLSVART PANEL/ FORKULLET OVERFLATE/ YAKISUGI/ CHARRED WOOD/ Tradisjonell overflatebehandlingsteknikk for tre-fasader

HVA

FORKULLET OVERFLATE

Fasadene av Årstidshus er behandlet med en overflate-teknikk, i Japan tradisjonelt kjent som Yaki Sugi. I Norden kjenner vi forkulling av overflater best fra Finland, og de siste årene har denne overflatebehandlingen igjen blitt en trend her. Det finnes per 2014 allerede en håndfull nye prosjekter i Norden som har forkullet overflate. I Norge har vi tradisjonelt brukt tjære, olje, blod, leire eller ulike typer grøt som maling for å beskytte yttervegger av tre. Se gjerne egen tekst på denne siden under: «the color black».

Kledningen til Årstidshuset har vi forkullet egenhendig, ved å bruke pipebrann-prinsippet. Det er også mulig å bestille forkullet overflate fra leverandører i Norge. ( Se blant annet artikkel fra Teknisk Ukeblad: www.tu.no/bygg/2013/04/15)

HVORFOR

EN VURDERING AV STEDETS FARGEPALETT

Årstidshuset står nært knyttet opp mot et tradisjonelt bygningsmiljø- et Trøndertun- med en konservativ fargepalett bestående av mineral-farger blykvitt (hovedhus/Trønderlån), jernoksid-rødt (stabbur og garasje/tidligere fjør og låve) og okergult (kårhus). Fargevalg til det nye Årstidshuset kunne vært å enten velge en av disse tradisjonelle fargene. Et annet naturlig alternativ er andre «naturfarger» som svart beis/ tjære-farget, eller ubehandlet kjerneved av feks furu, som vil bli lys grå der svertesopp får feste, og / eller brun og solsvidd på sør/vest-fasadene over tid. En tredje mulighet var å henvende seg mer ut mot nabo-bebyggelsen, som er malt i alt fra ulike valører av kvir/beige, til ulike sterkere trønderpalett-farger (gul/grønn/rødt/lyng-rosa/blått). Dette store farge-mangfoldet i omkringliggende bebyggelse gir i utgangspunktet stor valgfrihet, men også et ønske om å velge nøytralt. 

Kullsvart ble derfor valgt som sterk fargekontrast til den kvite Trønderlåna. De to farge-kontrastene spiller på lag, og peker på hverandre. Vegetasjonene som preger området og omkranser gården, trer også tydelig fram mot de lyse og mørke veggflatene på det nye tunet.

På avstand er den kullsvarte flaten lett skinnende, og likner i uttrykk på sort beis. Opplevelsen av fargen er avhengig av lyset og om flaten er våt eller tørr. På nært hold gjør teknikken at flaten virker myk. Over tid regner vi med at ulik vær-påkjenning fra ulike himmelretninger vil forme veggflatene ulikt.

BESTANDIGHET- EN PRAKTISK VURDERING

Forkullet fasade har fordelaktige praktiske sider som:

- lang holdbarhet uten vedlikehold

- likt med ubehandlet, god kjerneved av furu, kan forkullet overflate ved gode detaljløsninger og god tykkelse på panelet, stå over 100 år eller så lenge vær-huden mekanisk holder sammen etter påkjenninger fra fukt, vær og vind.

- et kortreist og miljøvennlig alternativ til en malt eller beiset vegg.

- forholdsvis enkelt å utføre selv.

- visstnok mindre utsatt for skadelige insekt eller råte-angrep på grunn av den basiske overflaten.

- mer brann- motstandig overflate, ved at det skal lengre tid/ høyere temperatur ved ytre brannkilde for å få fyr på noe som er forkullet.

- får hurtigere høyere temperatur og tørker hurtigere opp enn kvite flater ved direkte solskinn.

Panelet vi har forkullet soter litt ved berøring, og det er derfor valgt plate-kledning av andre materialer der vi er i direkte kontakt med fasadene i hverdagen. Shou sugi habn er en annen japansk teknikk, hvor kullet børstes av og overflaten oljes, slik at det da noe lysere, brunere panelet kan berøres uten å avgi farge.

TRESLAG

Det er mulig å bruke ulike treslag. Furu fungerer godt. Noen treslag, for eksempel lerk, har visstnok tendens til å skave av i større stykker ved mekanisk vær-påkjenning.

DIMENSJONER

Panelet vi valgte er uhøvlet, kun saget, og har samme dimensjoner som kledingen på Trødnerlåna, 25 mm tykkelse, 125 cm bredde, festet med 20 mm overlapp på lekt.

HELE LENGDER

Panelet er festet i hele lengder, med langsgående beslag istedenfor å skjøte det enkelte bord. Dermed kunne vi bruke pipebrann-teknikken på kun tre ulike pipe-lengder (se nedenfor). Beslag (med farge RAL 9011) ble valgt for å unngå skjøter, sug av vann, og dermed øke levetiden på panelet.

HVORDAN

TREKANT-PIPER

Inspirert av et japansk tv-innslag lagt ut på youtube, laget vi et eget opplegg med trekant-piper, hvor oppdriften av varm luft når pipen tar fyr innvendig utnyttes. (Se tv-innlsget på: http://www.youtube.com/watch?v=6xoBjpXOlyM).

FESTE
Pipene er laget av tre treplanker festet sammen til å bli et rør/ en pipe. Siden vi hadde tykt panel, brukte vi korte, runde pinner fra kosteskaft og strips for å feste sammen pipene to eller tre steder.

PANELBORDENE

Yttersiden av kledningen utgjør innsiden av pipene. Trevirket tørker og trekker seg over tid sammen i motsatt retning av årringenes bue. Teoretisk skal derfor marg-siden av panelet derfor forkulles. Panelet vil da bue seg slik at sidene presser mot veggen. Om underliggende panel buer samme eller motsatt veg er slik vi har skjønt det ulik tradisjon for. 

BÅLET

Pipen settes på en konstruksjon av tegl/stål/ovn med et lite, konsentrert bål, slik at innsiden av pipa tar fyr. Der står den et par minutter, til innsiden er forkullet to-fem millimeter inn i overflaten. Overflaten inne i pipa brenner godt til ca midten av pipa, og den må derfor selvfølgelig snues, og ta fyr i motsatt ende. Bruk gjerne lange skinnhansker til dette arbeidet, sammen med en kniv til å justere bordene med den ene hånda dersom de beveger seg under vegs. Etter et par minutter motsatt veg har innsiden en jevn, svidd flate. For furu med mye kvist og kvae tar prosessen litt lengre tid, 3-5 minutter på hver side.

VANN

Umiddelbart etter legges pipa ned, kuttes åpne og dusjes med hageslange.

GASS

Sidene av vår tykke furu-plank måtte vi brenne med gass, hvor vi stablet plank på siden for svidde. Å forkulle med gass var tidkrevende og bråker, så om du/dere finner en bedre å måte å løse dette på vil vi gjerne høre om det! Gjerne også en bedre løsning enn å bruke strips som festeløsning.

FORARBEID

Forarbeidet besto av å kjøpe/finne verktøy (lange skinnhansker/ øks/ kniver/ strips/ kosteskaft/ vannslange med dusjhode), teste alternativ forkullings-teknikker (som en lang, smal), og teste ulike fester av piper med tau eller ståltråd (før vi endte på miljøverstingen strips), hugge mye opptenningsved (mye overflate gir hurtigere høy temperatur), lage piper av tre og tre bord (teglsteiner som hjelp), kappe lekter til å legge mellom ferdig dusjet kledning for god tørk, ordne med vann og finne stabilt understell for piper. 

EFFEKTIVT SAMARBEID

En pipe trenger ikke å stå over flammene hele tiden, for likevel å brenne godt. En ny pipe kan igangsettes, så stilles ved siden på tre steiner så den får litt luft-tilgang fra bakken, så begynne på en ny- samme prosess-, før den første snus og eventuelt sette over bålet for å få mer fart.

Å brenne piper lukter godt, og er mest effektivt å gjøre sammen, to eller tre personer. Det er fullt mulig å gjøre jobben alene. Totalt brukte vi 10 dager på 100 m2 panel, inklusive forarbeid. 

Flere referanser?: Se teksten “The colour black”. Se også fullskala-prosjekt av/med NTNU-studenter som i ettertid har benyttet samme teknikk, eks Starcube Rindal: https://rindalscube.wordpress.com/