HVA, HVORFOR OG HVORDAN:

Leire som lokal material-ressurs

HVA

LEIRE SOM BYGGEMATERIAL

Leire er mest kjent brent som teglstein, brent som lecakuler og blandet med betong til Leca/lettklinker-blokker eller som keramiske flis. Tradisjonelt er leire, eller adobe, brukt både som gulv og vegger. Enten som massive stampe-jord vegger eller gul, eller også overflate som leirepuss på for eksempel trekonstruksjoner.

HVORFOR

KORTREIST MATERIALE

Leirepuss er tradisjonelt blitt mye benyttet i Norden, både innvendig og utvendig, men de siste hundre år har betong og betongpuss vært foretrukket. Betong herder ved en kjemisk prosess når den ført reagerer med vann og så tørker, men leire må brennes for å herde. Leirepuss er med andre ord kun tørket mekanisk, kan lett endres, noe som gir både ulemper og fordeler.

Leire er i Trøndelag et kortreist materiale med stort, ubrukt potensiale. Nærområdet for boligen på Blaklia heter Utleira/Risvollan, og jordbruksarealet og vollene på Risvollan består nettopp av mye leire.

Store deler av byen Trondheim er bygd på leirgrunn, og byen har hatt flere tegl-brenneri. Ulempen for leire-grunnen i Trøndelag er at det også ligger store flater med kvikkleire et stykke ned i bakken, som en latent katastrofe-trussel. Når du bygger på ustabile kvikkleire-områder, må store mengder masse fjernes før det tilføres ny vekt, som bolig.

I utgangspunktet ønsket vi som de andre gamle fjøs- og gårds-byggene i området, å bruke tegl i grunnmur og som konstruktivt materiale i den nye boligen. Det siste tegl-brenneriet i Norge ble nedlagt samtidig med at vi prosjekterte, og lettklinker-blokk ble dessuten et mye rimeligere og mer effektivt alternativ. Årstidshuset er bygget med en gjennomgående massiv leca-vegg i lengderetning av huset, som deler huset i to temperatursoner. Leire fra tomta er brukt som overflatebehandling, tørket og festet rett på leca-veggen.

FARGEPALETT

Det er lett å justere farge på puss ved å tilføre pigment. Eller la leire og sand bestemme valør, slik vi gjorde. Denne leirepussen fikk en grå/grønn og nøytral farge, og står fint mot den øvrige innvendige kledningen i lys bjørke-finer og mørkere møbler i eik. Leireveggen er visuelt tilstede også sett fra utsiden, gjennom glassfasaden mot hage-tunet.

FUKT- OG TEMPERATUR-REGULERENDE

Som puss på innvendig falte er det mange fordeler. Leirepuss har gode fukt-regulerende/ hygroskopiske egenskaper, og på samme måte som ubehandlede treflater jevner veggen ut opplevelsen av fukt. Leire vil derfor fungere utmerket på  vegger i et baderom som ikke er direkte utsatt for mekanisk påkjenning av vann, hvor det bør heller bør velges fils/annet herdet materiale.

På samme måte som stein har leire dessuten gode temperatur-regulerende egenskaper, og 2 cm leirepuss varmes sakte opp og magasinerer varme over lengre tid.Om du er ute etter god varmelagrings- kapasitet kan du pusse to cm tykt. Det er litt overraskende at antall kvadratmeter med denne tykkelsen er mer vesentlig enn antall kubikk, men i løpet av et døgn en solskinnskdag er dette optimalt/ minimum tykkelse for materialet for å ta opp og etter hvert gi fra seg varme tilbake til rommet.

HVORDAN

GAMMEL TEKNIKK FRAM I LYSET

Tradisjonelt legges tre lag med leirepuss:

-Grovpuss for å gå god heft til underlaget

-Mellompuss for en jevnere flate

-Finpuss for valgt overflate-uttrykk/farge

Vi valgte å droppe grovpuss, og heller legge et tykkere mellompusslag, på 1 til 2 cm. Armering som hamp-strå, blandet inn i mellompussen, ble dyttet inn i sprekker mellom lecablokkene for bedre heft. Desto mer leire det er i pussen, jo mer sprekker flaten opp. Vi erfarte at ved lite nok leire, og med nok bearbeiding av falten ( gjentagende sirkelbevegelser/pussing med murerbrett/stålbrett eller lignenede), tørket pussen med forholdsvis lite riss. Jo mer du pusser, jo mer av de fineste leire-partiklene i blandingen trekkes eller suges utover, og gir en glatt flate. Vi endte opp med å finpusse mellompuss-laget, til et noe grovt og røft men i våre øyne vakkert uttrykk.

TEKNIKK VED PÅFØRING

Leire-puss fester som nevnt mekanisk, og tørker fast i løpet av 1-5 dager avhengig av luftfuktigheten. I begynnelsen brukte vi mye energi på å henge fast armering i leiren i sprekker og hakk vi laget med øks i leca-veggen. Etter hvert innså vi at ved først å laske veggen; male veggen med leire-søle (tykt leire-vann) og fukte veggen med ytterligere lag med lask rett før påføring, så klistret pussen seg lett til underlaget ved å legge trykk mor veggen ved påføring enten med hånd eller med murer-brett. Ved hjelp av trelekter med ønsket tykkelse midlertidig skrudd i lecaveggen, er det lett å skrape av overflødig masse og få jevn tykkelse på pussen.

Som når du maler en vegg, krever leirepuss beskyttelse og maskering der du ikke vil ha søl. Fordelen med leire er at det er forholdsvis lett å vaske av ved uhell. Å jobbe med leire er tungt, men tilfredstillende. Etter litt trening er leirepuss lett og effektiv overflatebehandling.

LEIRE/SILT

Silt er leire som består av noe sand. I Trøndelag finnes blåleire, men på Risvollan er det mest silt i grunnen. Ren leire knaser ikke, om du forsøker å tygge litt på den. Silt fungerer utmerket som bestanddel i leirepuss.

Det er en fordel å fukte silten, slik at den blandes lett. Vi forsøkte i starten med å hakke og raspe tørket leire, men dette er noe tidkrevende og tungt arbeid sammenlignet med å la den bløtes godt opp.

LASK

Som underlag for bedre heft for leirepussen males en lask-blanding av vann og leire rett på underlaget. Blandingsforhold: 1 del silt- 1 del vann. Lasken kan også gjerne inneholde litt sand, for å få mer effektiv blande-prosess. Bruk gjerne bygg-hjulvisp eller andre blande-verktøy.

SAND

Sandkorn-størrelse på maks 8 mm. Fordel om du finner sand ned til 4 mm kornstørrelse, som gir en mykere og lettere puss, uten plutselig større korn.

FIBER/ ARMERING

Nær sagt alt av tørket fiber kan benyttes. Spon/ hår/ hestemøkk…etc. Vi benyttet som nevnt rester fra isolasjonen brukt i bygget. Cellulosemasse, revet i strimler fra aviser/papir og hamp-fiber fra hamp-matter med opp til ca 10 cm lange fiber. Perfekt.

Vi testet to ulike typer tvangs-blandere, den største med tre-fas strøm-kobling fungerte godt og kunne ta mye masse. Etter hvert som vi ble mer rutinerte fungerte vanlig sement-blander også fint. Armering/ eks hamp ble fylt på gradvis.

BLANDINGSFORHOLD

For å finne ut av blandings-forhold og tips til teknikk var det å lete opp kilder, og prøve seg fram. Vi satset som nevnt på mellom-puss:

1 del leire/fin silt

1-2 deler vann

2 deler fiber for armering

3 deler sand (1-4 mm kornstørrelse)

Eventuelt: tilsette linolje/pigment/kvartssand/annet for ønsket uttrykk eller bruksområde.

Aktuelle/tilgjenglige kilder i 2014 var:

- Byggforskserien 770.115, «Leire som byggemateriale» (2012)

- Utveksling av erfaring fra lokal, eksentrisk konsulent, Storm i Stilla, som har bygget en Gamme-dom i Melhus

- GAIA OSLO «Rapport fra Sunnmøregate 1», http://gaiaarkitekter.no/ArtSunnmoregt.pdf

-Finske, tyske og latinamerikanske youtube-videoer ( søkeord: Savi/ Ton/ Arcilla)

- Aktuell kilder 2018:

https://eam.uauim.ro/projects/2017/142/